08/09/2018
Spørsmål om erstatningsansvar etter legepåført medikamentavhengighet
PASIENTSKADE
Borgarting lagmannsretts dom av 30.08.18
Saken gjaldt en kvinne 26 år som under behandling av ryggsmerter i 1999 fikk medikamentet Somadril. Det var kjent at medikamentet hadde en sterk avhengighetsskapende og vanedannende effekt. Hun utviklet avhengighet og etter hvert misbruk av Somadril og andre rusmidler, også illegale rusmidler. Hun forfalsket resepter og drev omfattende «legeshopping» for å få tak i mer Somadril, og ble domfelt for dette. i denne perioden mistet hun sin jobb og familie. Hun fikk etter hvert påvist en hjerneskade og falt helt ut av arbeidslivet.
Hun fikk medhold av lagmannsretten i at avhengighet var en sykdom/skade i seg selv og at det ikke var holdepunkter for at hun hadde noen misbrukslidelse før hun første gang fikk medikamentet av fastlegen. Lagmannsretten kom til at forskrivningen av Somadril fra 2000 ikke var i tråd med god praksis og mente årsakssammenhengen mellom svikten og hennes rusavhengighet var klar. Det var forskrivningen av Somadril over for lang tid som gjorde at hun utviklet avhengighet. Det var ikke holdepunkter for arbeidsudyktighet av andre årsaker. Lagmannsretten skriver:… «det var nettopp den legeskapte avhengigheten som var starten på og forutsetningen for den videre utviklingen av hennes misbruk, som stadig ble mer omfattende og til slutt medførte hjerneskaden.» Lagmannsretten var ikke enig i statens anførsel om at skaden ikke var påregnelig. «Når rusavhengighet først var skapt som følge av inadekvat forskrivning, er det etter lagmannsrettens syn ikke upåregnelig at avhengigheten førte Lindgren ut i et stadig eskalerende misbruk der hun først førte legen bak lyset for å få utskrevet resepter og deretter også begynte med andre rusmidler. Dette er en del av den påregnelige misbrukeradferden som var skapt av den inadekvate Somadrilforskrivningen.» Lagmannsretten la til grunn at det var årsaksammenheng mellom avhengighet og hennes hjerneorganisk skade og at staten har ansvar for 100 % av hennes ervervstap. Staten har ikke opplyst om saken ankes.
Min kommentar: Gledelig og riktig dom. Saken verserte i systemet i 8,5 år som førte til betydelig bruk av ressurser og kostnader.
Staten kunne og burde ha forlikt saken på et tidligere stadie.