Psykisk skade hos forelder etter datters selvmord ga rett til erstatning.

Datteren var innlagt psykiatrisk avdeling på lukket avdeling, og ble gitt permisjon uten tilsyn. Under permisjon tok hun sitt eget liv.

Verken Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda (PSN) erkjente primært ansvar for feilbehandling av datteren.

Advokat, partner
Janne Larsen
 

Det ble tatt ut søksmål og inngått forlik i saken i 2018 som ga foreldrene medhold i at selvmordet sannsynligvis ville ha vært unngått hvis hun hadde fått adekvat diagnostikk og behandling i psykiatrien.

Saken for lagmannsretten gjaldt krav om erstatning for den psykiske skaden faren ble påført (såkalt tredjemannstap) som følge av at datteren tok selvmord etter behandlingssvikt i helsevesenet.

Staten erkjente for lagmannsretten at innvilgelse av permisjon i dette tilfellet var uforsvarlig behandling.

Lagmannsretten kom til at det var forhold rundt dødsfallet som representerte en «særlig belastning» for faren og at det var adekvat årsakssammenheng mellom farens psykiske tilstand og ansvarsgrunnlaget . Tidligere praksis har vært streng og det er kun tilkjent erstatning etter svært strenge rammer (sjokkskader). I Ullevålsdommen HR-2018-2080-A ga Høyesterett signaler om at det var behov for en rettsutvikling og en viss justering og utvidelse av ansvaret, særlig i tilfeller der noen mister et barn etter erstatningsbetinget handling. Denne saken er den første som behandles i rettssystemet etter Ullevålsdommen, og håpet er at den bidrar til den oppmykning som Høyesterett ga føringer for.

Dommen ble avsagt under dissens – og er ikke rettskraftig i skrivende stund.

Saken ble prosedert av advokat Janne Larsen